onsdag 12. juni 2013

Abkhasia

(det vil komme oppdatering av denne når jeg kommer hjem)
Fra Sochi dro vi til Abkhasia, en republikk som ikke er anerkjent som selvstendig av særlig mange land. Eneste måten å komme inn i landet er via Russland, fra Georgia går det ikke selv om mage regner landet som en provins i Georgia. Rundt 350 000 innbyggere, og abkhaserne er faktisk ikke i flertall selv om georgierne ble jagd ut under 'frigjøringskrigen' i 92-93. En krig de hevder at de vant, men det er isåfall kun fordi den russiske hær kom og jagde ut georgierne. Det er et stort behov for å bygge opp igjen sammenraste og forlatte hus, men det finnes nok ikke mye penger. Det produseres litt frukt og vin, men turisme er visstnok hovedinntektskilde. De fleste turister er nok russere, og standarden på vårt hotell var iallefall ikke noe å skryte av (som Øst-Europa på 80-tallet).
Fjelltur, grottetur og vanlig sightseeing. Vi fikk løpt orientering. Kartet ble produsert i all hast (russisk karttegner), men egentlig hadde PWT fått nei til å arrangere o-løp. Faktisk hadde søknaden om å få tegne kart gått helt til presidenten (som sa nei).

lørdag 8. juni 2013

Sochi

Sochi er som kjent vert for OL i 2014, så vi har brukt litt av tiden her til å prøve å få sett noen av arenaene. Generellt kommer man ikke inn på arenaene, enten fordi det er en sikkerhetssone rundt eller fordi det jobbes så mye med å klargjøre områdene rundt arenaene at det ikke er mulig å gå der. Selve arenaene er visstnok ferdige. Totalt sett så virker det som veldig mye ikke er ferdig nå 8 måneder før OL starter. Det jobbes døgnet rundt, og det påstås at det er oppimot 100 000 mennesker som jobber for å få ferdig infrastruktur, hoteller og anlegg. Mange av disse kommer fra Kina og de sentral-asiatiske 'langtvekkistan'-landene. Inne i selve Sochi sentrum har vi ikke vært ennå (vi bor utenfor), der er det visstnok totalt trafikk-kaos hver dag. Og der må visst alt være ferdig til august for da kommer den store høvding fra Moskva for å innspisere. Alle anlegg for is-øvelser ligger nede på stranda, mens skiøvelser mm går oppe i fjellet i en dal. I dag løp vi orientering før vi dro opp mot OL-anleggene i fjellene. Lokal arrangør og lokale deltagere på godt kart.
PS. Jeg har tildigere skrevet om krig og folkemord andre steder vi har besøkt. Sochi-området har også sin historie, på første halvdel av 1800-tallet gikk russerne inn i dette området som de tidligere ikke hadde hersket over. Tsjerkesserne som holdt til i dette området ble fordrevet (og delvis drept), og lever nå først og fremst i Tyrkia, men også i Jordan og Israel. ref Wikipedia

torsdag 6. juni 2013

Armenia; Nansen og folkemord

Idag har vi løpt orientering i Nansen-parken. I en forstad av Yerevan ligger denne, og med Nansen-gata ved siden av. Og nå bygger de et (lite) Nansen-museum i Parken. Lokalbefolkningen protesterer mot dette, ikke fordi de mislike Nansen, men fordi de synes at parken er så liten at de vil ha den tilgjengelig for friluftsaktiviteter. Muligens at de da ikke tenker spesielt på orientering, men det gjorde selvfølgelig PWT. Det ble sprint-stafett, hvor vi unge og spreke (!!) måtte løpe to etapper. (kart i kartarkivet som vanlig). Men så var det Fridtjof Nansen. Han er altså en folkehelt i Armenia og har statue minst 2 steder i byen. De fleste nordmenn har kanskje fått med seg at han har fått Nobels fredspris. Det var i 1922, og årsaken var at han gjennom sitt arbeide som høykommissær for flyktninger i Folkeforbundet (før FN ble dannet ja) fikk gjennom et pass ('Nansenpasset') som gjorde at flyktninger og folkeslag som var blitt statsløse etter første verdenskrig fikk et pass som gjorde at de hadde en identitet og en mulighet til å søke innreise og utreise. Rundt 1925 engasjerte han seg sterk for de armenske flyktninger og deres problemer, og hjalp til slik at disse flykninger fikk et hjemland. Hovedårsaken til den store mengden armenske flyktninger var ikke først og fremst verdenskrigen i seg selv, men at Tyrkia (det Ottomanske rike) prøvde å fordrive og/eller utrydde samtlige armenere i det tyrkiske området. Dette skjedde fra ca 1912 og frem til 1922(?). Vi var på minnesmerket / museet for denne utryddelsen og ifølge de tall som ble presentert ble ca 1,5 millioner armenere drept i denne perioden. Måten det ble gjort på minner mye om utryddelsen av jødene i Europa under andre verdenskrig. Norge har forøvrig, imotsetning til mange andre land i vest-europa ikke annerkjent utryddelsen av armenere i Tyrkia som et folkemord. Dagens Armenia er altså mindre enn det har vært. Hvorvidt man nå skal regne Nagorny-Karabakh som en del av Armenia, som en selvstendig republikk eller som en del av Azerbadijan kan vel diskuteres. Armenia og Azerbadijan har kriget flere ganger, og armenerne har nok også sine svin på skogen. Men Vi synes iallefall at det har vært hyggelig å være på besøk i Armenia og Yerevan framstår egentlig som en hvilken som helst storby. PS. Historiske 'fakts' er ikke kryss-sjekket.

onsdag 5. juni 2013

Fjelltur til Mt.Hatis

Halvparten av gjengen var på fjelltur, den andre halvparten på noe sightseeing greier.... Mt.Hatis er 2527(?) moh og ikke noe å skryte av at man har vært på. Men det var nå nesten 1000 m høydeforskjell på turen. Mt.Ararat over grensen til Tyrkia er betydelig mer ruvende. Siden Arnulf fyllte 60 år idag ble det drukket champagne til middag.

Reise til Armenia med o-løp i Zikatar

Vi forflyttet oss igår fra Tbilisi i Georgia til Yerevan i Armenia med buss. Grensepasseringen var grei, ingen visum, kjapt og enkelt selv om vi kom med to busser. Etter å ha kjørt litt inn i Armenia skulle vi stoppe for å løpe o-løp fra en skogskole (Zikatar). Denne plassen viste seg å ligge høyt oppe i åsen inni en dalen der det på ingen måte gikk an å kjøre buss. Så det ble bil for buss. 7 km på svært hompete vei var en prøvelse, men vår lokale mann med Lada tok det som en utfordring og satset alt på å vinne racet. Etter å ha kjørt forbi hele feltet måtte han dessverre seg seg slått av en moderne 4-hjulstrekker i den siste motbakken. På skogskolen ble vi ønsket høytidelig velkommen og det første som skjedde var at en representant for hver nasjon (7 stk) måtte plante et tre langs innkjørselen. Så var det o-løp i en skråli på et kart som Kjell Einar hadde forsøkt å rette opp litt kvelden før. De fleste kom i mål. Etter at vi hadde hatt piknik og tatt til oss både vin og annet viste opptellingen at en svensk dame manglet. Så da ble det ut i skogen for å leite. Heldigvis kom hun til rette med bil fra dalen.

mandag 3. juni 2013

Mtskheta

Dagens mål var Mtskheta (er det lov å ha navn med så mange konsonanter etter hverandre?). Dette er en tidligere hovedstad i Georgia, nå på Unescos liste over verneverdige steder. Når den faktisk hadde vært hovedstad fikk jeg ikke med meg, om det var før eller etter at romerne, tyrkerne, mongolene, perserne, araberne, tyrkerne var der vites ikke. Før vi løp orientering rakk vi innom en gammel kirke som hadde stått der siden 600-tallet. Etter løpet kjørte vi til Gori for å besøke Stalin-museet. Stalin var fra Georgia, noe en annen beryktet person fra Sovjet-tiden, Beria, også var. Følte at guiden var litt usikker på om man skulle være stolt av Stalin eller ei. De som ellers vil vite mer om Georgia får søke på nettet, denne artikkelen i Aftenposten sier noe om dagens ledere...

Tbilisi

Dagens o-løp skjedde i et rekreasjonsområde utenfor Tbilisi. En innsjø med badestrand gjør at dette er et område som trekker mye folk i helgen. Etter o-løpet (hvor jeg leitet lenge etter et par poster, så skulle det være sightseeing i Tbilisi. Når det kom til stykket så rakk vi vel ikke all verden, for lunsjen tok veldig lang tid så først over halv fem kunne vi begynne. Første post på programmet var en konsert på Sokhumi state university. Den observante leser vil vel lure på Sokumi, for det er vel hovedstaden i Abkhasia? Saken er vel at under frigjøringskrigen i 92-93 så ble etniske Georgiere fordrevet fra Abkhasia (folketallet der ble redusert til det halve). Så univeritetet i Sokhumi (den Georgiske delen(?) er bygd opp igjen i utkanten av Tbilisi. Og de som underholdt oss med musikk og sang var fra Abkhasia, og som det ble sagt, de ønsket å flytte hjem (men kunne ikke). Det ble ikke sagt hvilken etnisitet disse hadde, men vi tipper Georgiere. Det er flere hundre tusen interne 'flyktninger' i Georgia, Georgiere som er fordrevet fra der de bodde og til andre steder i Georgia. Og så var det en liten runde i byen, vi var oppe og så på den nybygde(!!) katedralen (som er stappfull av mennesker på søndagen.)

lørdag 1. juni 2013

Parkorientering i Tbilisi

Vi landet så sent i Georgia at klokka var 5:30 lokal tid før vi hadde fått sjekket inn på hotellet. Så da ble det sen frokost idag og vi har ikke rukket noe særlig annet enn å løpe et parkorienteringsløp i utkanten av Tbilisi. (Går ut fra at alle vet at Tbilisi er hovedstaden i Georgia). Nesten 30 grader og fint vær mens vi løp. Jørgen og Kjell Einar hadde hostet fram en gammel orienterer fra den gang Georgia drev litt med orientering under Sovjet-tiden. Nå skulle de prøve å få igang litt aktivitet igjen og hadde både fått uerfarne ungdommer og noen fra militær-idretten til å møte opp. De sistnevnte, som startet for 'ministry of defence' var det visst meningen at skulle danne et militærlandslag. Legger ved noen bilder. Alle folkene i parken hadde ikke kommet for å se orientering, det var en eller annen form for barnefestival idag. De skjønte nok ikke hva de gamle gubbene (oss) løp rundt etter.