13.april opprant den store dagen da vi skulle få løpe o-løp i Nord-Korea.
Det var jo det vi hadde kommet for, så vi ble litt irriterte da vi måtte innom et monument først. Det var imidlertid et fint monument over de revolusjonære helter på en ås rett ved der vi skulle løpe.
Vi hadde vært veldig spente på om vi slapp ut i skogen uten guide. Det gjorde vi, men det var vakt på hver post og et par amulerende personer i skogen. (om de faktisk passet på oss vet jeg dog ikke) Et forvanskende element var også at det skulle delta Nord-Koreanske o-løpere, og det var o-forbundet som arrangerte løpet. Guidene hadde ikke hatt noen kontakt med dem og visste egentlig ikke hva orientering var.
Kart/terrengvalget må nok sees i lys av dette, for de har nok betydelig bedre kart og terreng.
Selve løpet var greit nok, løypa lett bortsett fra en bingo-post og buskene hadde litt tagger. Jeg har prøvd å legge inn mitt veivalg fra GPS-klokka, men det matchet ikke kart/løype så veldig godt.
De Koreanske løperne var raske tilbens og raskere enn og veteraner fra Europa. Visstnok skal koreanerne prøve å komme til vm-ene i Europa i år. Vi får håpe de får skaffet seg skikkelige o-sko til da, for noen hadde noe turnsko-lignende på beina.
Kartet ble samlet inn og ikke delt ut igjen, for sikkerhets skyld fotograferte jeg mitt før jeg nådde mål. Nå viste det seg senere at en hadde smuglet med seg et dame-kart ut som siden ble kopiert opp.
Etterpå var det lunsjoppdekking som man sjelden får på o-løp hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar