15-stafetten, som skulle være 12-stafetten men ble 10-stafetten

Idag var det 15-stafetten i Østmarka, og siden det var uttakingsløp til nordisk mesterskap samtidig, så var stafetten kortet ned til 12 etapper med mindre fokus på seniorløpere.

Siden eliten løp samme sted til nesten samme tid så fikk vi et inntrykk av at stafetten bare var en bi-ting i hjørnet av samlingsplass, på de første etappene var ikke speaker noe særlig med.
På nest siste etappe, som jeg løp, gikk Anders Bjerregård fra Nydalen ut i ledelse. Når han kom til sin 1.post var det ingen stemplingsbukk, og heller ingen kode. Denne hadde trolig blitt fjernet fra postdetaljen tidligere i arrangementet ( var OK under 1.etappe, men mange i lagkonkurransen for 12åringer fant ikke stemplingsbukken). Anders gikk tilbake til start etter å ha leitet litt, og da var jo stafetten i realiteten over. Det er kanskje lettvint for meg å si at dersom han hadde vært litt tøffere og løpt videre, hadde stafetten kunne blitt fullført.

Uansett kunne det ikke blitt rettferdig, for uten noen kode som verifikasjon vil alle kaste bort tid før de er sikre på at det er riktig post.

Nå ble det besluttet at resultatet etter 10. etappe skulle telle, selv om ikke lagene hadde løpt like langt (forskjellige gafflinger) til da. Asker løp først i mål etter 12 etapper etter at Pål Skogedal passerte lederlaget på siste etappe, men da hadde jo Nydalen som skulle vært i klar ledelse gitt seg.

O-løp på Kolbotn

Etter å ha vært litt slækk etter hjemkomst fra Kina (og en firmatur i Barcelona), er jeg igang igjen med løpingen.

Jeg ble ikke direkte imponert over megselv idag, hverken kropp eller hode var i toppform. Når jeg da slår Terje M. med 2 sekunder i H50 må jeg kanskje likevel si meg fornøyd. Men 49-åringen Yngvar C. løp nesten 10 minutter fortere i samme løype.....

Endel av løypene var nok i overkant lange og vanskelige, iallefall i ungdomsklassene.

Ferdig med turen

Og da mener jeg helt ferdig.... veldig mange ble matforgiftet siste kvelden i Beijing og fikk en slitsom dag tilbake til Norge.

For de som lurer på hvor vi egentlig var i verden har jeg lagd et Google-Maps kart som viser den delen av turen jeg var med på:

Vis Kina-NordKorea i et større kart

Changchun Vasa 2-dagers

Er i Changchun i nordre del av Kina der vi har løpt 2-dagers orientering. Og hvorfor kaller de det Vasa 2-dagers? Neppe fordi Gustav Vasa har vært her, heller fordi det er her Vasaloppet Kina arrangeres nyttår hver år. Neppe så mange ferdi etablerte ski-stadion ellers i Kina.
Våren har såvidt kommet så langt nord (det lå en snøhaug på samlingsplass), så gras-sletta ved mål var fuktig og begge bussene kjørte seg fast.
O-løpet gikk ganske bra, vant løypa sammenlagt foran Uli og Jürg fra Sveits.(men det sier vel mer om konkurransen enn om min form)

15.april - ut av Nord-Korea

Etter å ha fått en pålagt omvisning på et spionskip fra USA som Nord-Korea innbragte i 1968, bar det mot toget og utreise til den nordre del av Kina.

Så hvordan var Nord-Korea?
Først og fremst veldig ensporet politisk med tilsynelatende 'hjernevaskede' guider. (andre fikk vi jo ikke snakke med). Det synes som et Stalinistisk samfunn, og som har sakket veldig akterut teknologisk. Hvorfor de ikke tar litt etter det sporet feks Kina følger kan man jo lure på.
Det har vært mye snakk om sult i Nord-Korea og vi så jo ikke det direkte. Guiden oppga at en person fikk kjøpt 700 gram mat på rasjoneringskort pr dag...
I utkanten av skogen vi løp i kunne det se ut som mange mennnesker møttes på et slags svart marked hvor de byttehandlet varer.




På grensen måtte jeg slette noen bilder fra minnekortene i kameraene, men siden jeg hadde lastet endel over på PC'n var det ikke kristisk.
Det var først og fremst gatebilder med folk, spesielt barn, samt snapshots fra landsbygda som viste hvor fattig landet er som ikke var populært.
Legger ved et av de sensurerte bildene her.
Andre bilder kan ses på picasaweb

14.april - Kaesong og grensen til Syd-Korea

Etter å ha løpt orientering reiste vi med buss sydover til Kaesong, som er en gammel hovedstad fra før okkupasjonstiden under Japan. Reisen gikk langs en bred motorvei uten trafikk, men med flere kontroller underveis. Et argument for den brede veien er sikkert for troppetransport mot grensen.
Nå så det rart ut det folk gikk og syklet midt på motorveien og tydlig ble overrasket når det kom motorisert ferdsel.


I Kaesong så vi først og fremst på grensen. Det er en demilitærisert sone langs grensen, så vi fikk faktisk komme inn på selve grensen.
Vi besøkte rommet der fredsforhandlinger og fredsavtale under Koreakrigen var undertegnet. Det kom også fram at Norge var blandt 'fienden' siden vi hadde støttet de amrikanske troppene med medisinsk utstyr.
Vi var helt inne på grensen som går gjennom noen brakker med NordKoreansk bygg på den ene siden og så ser man direkte over på Syd-Koreansk bygg der masse kameraer helt sikkert filmet oss.
En ting var helt klart: det var 'The American Imperialistic agressive Army' som var skyld i at Korea ikke er samlet....

13.april: O-løp i Nord-Korea

13.april opprant den store dagen da vi skulle få løpe o-løp i Nord-Korea.
Det var jo det vi hadde kommet for, så vi ble litt irriterte da vi måtte innom et monument først. Det var imidlertid et fint monument over de revolusjonære helter på en ås rett ved der vi skulle løpe.
Vi hadde vært veldig spente på om vi slapp ut i skogen uten guide. Det gjorde vi, men det var vakt på hver post og et par amulerende personer i skogen. (om de faktisk passet på oss vet jeg dog ikke) Et forvanskende element var også at det skulle delta Nord-Koreanske o-løpere, og det var o-forbundet som arrangerte løpet. Guidene hadde ikke hatt noen kontakt med dem og visste egentlig ikke hva orientering var.
Kart/terrengvalget må nok sees i lys av dette, for de har nok betydelig bedre kart og terreng.
Selve løpet var greit nok, løypa lett bortsett fra en bingo-post og buskene hadde litt tagger. Jeg har prøvd å legge inn mitt veivalg fra GPS-klokka, men det matchet ikke kart/løype så veldig godt.
De Koreanske løperne var raske tilbens og raskere enn og veteraner fra Europa. Visstnok skal koreanerne prøve å komme til vm-ene i Europa i år. Vi får håpe de får skaffet seg skikkelige o-sko til da, for noen hadde noe turnsko-lignende på beina.
Kartet ble samlet inn og ikke delt ut igjen, for sikkerhets skyld fotograferte jeg mitt før jeg nådde mål. Nå viste det seg senere at en hadde smuglet med seg et dame-kart ut som siden ble kopiert opp.

Etterpå var det lunsjoppdekking som man sjelden får på o-løp hjemme.